Ta med hobbyen din og kom innom, sier knivmakerne som hver onsdag kveld samles på sløyden i Biri.
Hver onsdag stikker en drøy håndfull godt voksne karer innom sløydsalen på Biri ungdomsskole. Med seg i veska har de verktøy, lær, skaftemner, halvferdige kniver og uskjefta knivblader.
Da Gjøvika Blad slang innom var Ole Mehlum, Olav Bratberg, Geir Myklestad og Tore Brovold i full sving med å sy og tilpasse knivslirer. De har holdt på med å lage tradisjonskniver i flere tiår. Både stas- og brukskniver.
– Tidligere holdt vi til i sløydsalen på Skrinnhagen skole, men da den ble nedlagt, sto vi husløse. Men så fikk vi fikk tilbud om å fortsette virksomheten her på ungdomsskolen. Da slo vi selvfølgelig til med en gang, sier Geir Myklestad fornøyd.
Har egen knivsmed
«TB» står det på knivbladene som ligger på arbeidsbordet. TB betyr smidd av Tore Brovold, knivgjengens egen smed. Smir gjør han hjemme i Øverbygda. Brovold har ord på seg for å være en dyktig knivsmed, men er så beskjeden at han helst ikke vil høre snakk om det. Ros og reklame i avisa vil han strengt tatt ha seg frabedt.
Men vi kan ikke unngå å røpe at Brovold også smir litt av hvert annet enn kniver. Inkludert noe så uvanlig som teksler. Det er økser med tverrstilt, buet egg. De brukes til å hogge seg ned i bjelker og tømmerstokker slik at det blir en forsenkning. Noe som kameratene forteller kan være aktuelt i forbindelse med lafting. Det er flere habile laftere i bygda.
Bruker privat verktøy
Karene har også reparert en del gamle, ødelagte kniver og slirer for sambygdinger og andre. Både brukskniver og arvegods. Lær til slirer bestiller de på nettet. De understreker at de ikke er opptatt av noen bestemt kniv-stil. Her er det fritt fram for alle individuelle preferanser.
– Verktøy har vi med hjemmefra, sier Myklestad.
En uformell møteplass
Her på sløyden er det godt lys, behagelig temperatur, røffe bord og høvelbenker. Vel så viktig som det praktiske resultatet, er det rolige og joviale miljøet.
– For oss dette en møteplass. Vi ønsker at flere stikker innom. Både damer og herrer. Det behøver ikke bare være knivfolk. Ta med det du har. Inkludert termos og matpakke, barndomsminner og røverhistorier. Her er det god plass til å drive både treskjæring, snekkerarbeid og håndarbeid i et uforpliktende fellesskap, slår knivkara fast.
