Hurtigløpsmiljøet på Gjøvik og Toten samles hver uke til trening på Gjøvik stadion.
Det er Yngve Raudberget som trener de aktive i Gjøvik Skøiteklubb. Den tirsdagskvelden Gjøviks Blad stakk innom, hadde han fire løpere som han jobbet intensivt med. De hadde samtidig besøk av sju unge venner fra Skreia Skøyteklubb Toten. Det har vært et løst nabosamarbeid mellom de to klubbene i en årrekke.
Samarbeid
De to-tre siste sesongene har samarbeidet blitt mer organisert.
– Begge klubber er forholdsvis små, så samarbeid er viktig for å få effektiv trening og opprettholde et aktivt skøytemiljø, resonnerte Raudberget og hans trenerkollega Trond Eichler fra klubben på Toten.
Deretter skled de rutinert ut på glattisen der utålmodige unge forlengst var i full gang med oppvarmingen.
To timer trening
Eichler og Raudberget var snart travelt opptatt av å instruere og dirigere sine løpere. Det gjaldt å utnytte de to timene de hadde til rådighet best mulig. Etter den rolige oppvarmingen var det tid for startteknikk og det som for et utrent øye så ut som en kombinasjon av teknikk- og intervalltrening.
Knirkefritt
I løpsbanen var det hurtigløperne som regjerte. Når det er organisert trening deler nemlig de ulike brukergruppene isen mellom seg.
– Under hurtigløpstrening lar gjengen på indre bane puck og kølle hvile, forklarte noen av foreldrene som ventet på sidelinjen.
På innsiden av løpsbanen som var markert med kjegler, var det et yrende liv av barn og unge som lekte på hockeyskøyter. Banefordelingen så ut til å fungere aldeles knirkefritt.
Skøyteskole
Hurtigløpstrening foregår om kvelden på tirsdager og torsdager, samt lørdag formiddag. På tirsdagskveldene er det også skøyteskole barn i alderen fem til tolv år. Da kan man komme med alle slags skøyter, men hvis man vil prøve lengdeløpsskøiter har klubben noen par til utlån.
Få løp nå
Skøyteløperne kunne videre fortelle at konkurransetilbudet denne vinteren er litt skrøplig på grunn av nye nedstegninger. Muligheten for å bruke innlandets beste løps- og treningsarena Vikingskipet på Hamar er også sterkt begrenset, noe som også rammer de aktive på vestsiden av Mjøsa.
