Klokka fra Ringebua på Mustad har vært borte i over 50 år. Etter en artikkel i Gjøviks Blad i forrige uke løste saken seg.
Styreleder Hans Holth Mustad ønsker å restaurere den såkalte Ringebua fra 1875. I den forbindelse ønsker man å få på plass igjen den gamle «stabburklokka» som hang i klokketårnet og ringte inn til matpauser for de ansatte på Brusveen-fabrikken i gamle dager.
Men klokka har ikke hengt oppe på over 50 år, og sjefen sjøl vet ikke hvor den befinner seg i dag. Derfor ble den etterlyst i vår artikkel.
De hadde svaret
Svaret og løsningen lot ikke vente lenge på seg. Dag S. Wiig fra Hunndalen har vært ansatt på Mustad hele sitt aktive arbeidsliv og visste godt historien bak den savnede klokka.
– Jeg har alltid vært interessert i gamle ting og historie i tilknytning til Mustad. En gang på 1970-tallet ble det oppdaget spor i snøen på taket oppe på Ringebua mot klokketårnet. Det var mistanke om at noen hadde forsøkt å stjele klokka, så vi bestemte oss for å ta den ned før den ble borte. Oddvar Gillerhaugen tok seg opp på taket og fikk ned den tunge klokka, som er i bronse eller messing og veier omkring 70-80 kilo, forteller Dag S. Wiig.
Tok ned to
– Samtidig fant vi ut at stabburklokka på Aas gård hang ubeskyttet til, så vi valgte å ta ned den også før noen fant på å stjele den. Klokka fra Aas står i dag i kjelleren i bestyrerboligen på Brusveen, mens Ringebua-klokka blir godt tatt vare på i Mustads eget bedriftsmuseum. Der har den hengt i alle disse årene.
– Jeg har snakket med både museumsbestyrer Ove A. Viken og styreleder Hans Holth Mustad i Mustad-konsernet. Sistnevnte er nå interessert å få den hengt opp igjen så snart den gamle bygningen er restaurert, sier Dag S. Wiig.
Fin klang
Da vi besøkte bedriftsmuseet, fant vi klokka godt forankret i taket. Da vi prøvde å ringe med den, ga den fra seg en klar og fin klang. Men når den en gang kommer på plass igjen i klokketårnet, vil den neppe la seg høre så ofte.
Da blir den mest til pynt. Ingen i dag har vel noe formelt behov for å bli gjort oppmerksom på at «nå er det duggurd», selv om de gamle matklokkene rundt på gardene nå stadig oftere blir brukt til å ringe jula inn eller på 17. mai.
