Hver 17. mai minnes en ukjent soldat ved Seegård kirke i Snertingdal. Han var ingen soldat. Han var en sivil tvangsarbeider på flukt. Han het Ilja Rudenok. Han ble bare 18 år.
– Hver 17. mai i mange herrens år har vi stått her og mintes en ukjent soldat, uten å kjenne historien hans, sier snertingdølen Frank Solbakken.
Lokalhistorikeren har lenge vært fascinert av dramatikken som utspant seg i bygda en novemberdag i 1944. Han har skrevet om russerdrapet i Lillengen, basert på avhør fra landsvikssakene etter krigen. Han snakket med et øyenvitne som så hvordan den unge gutten ble tatt av dage. Men, et spørsmål har han og sambygdingene aldri fått svar på.
Hvem var han?
Har funnet svar
En regnvåt junidag møter han Tatiana Toresen, og mannen hennes Odd Ingar Toresen, på kirkegården ved Seegård kirke.
– Det er en overraskelse at noen fra Gjøvik tar tak i dette, sier han spøkefullt, før han legger til at han aldri hadde trodd at noen skulle klare å finne ut av hvem den ukjente soldaten var.
Russiske Tatiana fra Gjøvik, som Gjøviks Blad tidligere har skrevet om, har jobbet og jobber for å finne etterkommere og fortelle historien til to russiske soldater gravlagt på Gjøvik Gravlund. Nå har hun nøstet i trådene, og har også funnet flere svar om Ilja Rudenok.
Offentlig informasjon
– Jeg har samarbeidet tett både med historielaget i Årdal og Michael Stokke, som blant annet har skrevet masteroppgave om sovjetiske og franske sivile tvangsarbeidere i Norge fra 1942 til 1945, for å finne ut av Iljas historie, sier hun.
De harde fakta om den unge hviterusseren ligger offentlig tilgjengelig på krigsgraver.no. Dette en database over krigsgraver i Norge, drevet av Falstadsenteret på oppdrag av krigsgravtjenesten i kulturdepartementet.
Ilja Rudenok. Født 1926 i Pirki, Komarinski i Hviterussland. Død 11. november 1944 i Snertingdal. 21. desember 1953 ble han flyttet til Vestre Gravlund i Oslo, hvor han ligger i dag.
At han en gang lå gravlagt i Snertingdal er fortsatt skrevet i stein på bautaen ved Seegård kirke, som også er et minnesmerke for motstandsmannen Meinik Markeng.
Lang flukt
– Ilja var ingen soldat, han var en sivil tvangsarbeider på flukt, forteller Tatiana. Unggutten ble tatt til fange av tyskerne og ble etter hvert tvangsendt som østarbeider til Norge.
Til nå har man ment at de to russerne som kom til Snertingdal 11. november 1944, hadde rømt fra en fangeleir på Dokka. Det er nå dokumentert at historien var en annen.
– Ilja Rudenok og Nicolay Teretschenko, som den andre russeren som flyktet sammen med Ilja het, kom fra Årdalstangen. Her lå den store tyske aluminiumsfabrikken AS Nordag, som tyskerne hadde etablert for flyproduksjon for det tyske luftfartsverket. De to var registrert her med numrene 344598 og 344602.
– På det meste anslår man at det jobbet opp mot 5.000 arbeidere her, som var sendt hit fra blant annet Russland og Frankrike, forteller Tatiana.
Av de rundt 90 arbeiderne som rømte fra leiren, lyktes 65 av dem å komme seg til Sverige. 26 ble stoppet i fluktforsøket.
– Kun tre av de sovjetiske fangene som rømte mistet livet, forteller Tatiana. Ilja Rudenok var én av dem. Tre franske fanger ble skutt under fluktforsøk.
De to russerne hadde altså en lang tur bak seg da de først først ble oppdaget av tre busskarer ved Kinn i Torpa. I Snertingdal var de også innom Kirkestuen ved Nykirke, hvor det var butikk. Her ba de om litt å spise og fikk et brød og litt å drikke til.
Ved Lillengen
Regnet øser ned på bilturen oppover Langleite, forbi sentrum og oppover Korpeberga. Vi svinger av til Snertingdalsvegen 1940 – 1944. Helt tilfeldige men likevel symbolske vegnummer. Vi er ved Lillengen. Det var her den unge gutten fra Hviterussland ble skutt den skjebnesvangre novemberdagen.
Agnes Østby har fortalt hvordan hun ved å kikke forsiktig ut gjennom blendingsgardina ble øyenvitne til hvordan den unge russeren først ble skutt i beina og tvunget oppover bakken ovenfor bruket. Så ble han skutt igjen og gikk kast i kast nedover bakken og var død. I den tyske rapporten om hendelsen beskriver at han ble skutt med maskinpistol og at han ble dødelig truffet med flere hodeskudd og at døden inntraff øyeblikkelig.
Mens Ilja ble tatt av dage, kom Nicolay fra det i live og kom hjem etter krigen.
Hvorfor Ilja ble skutt og Nicolay ble skånet, kan man egentlig bare spekulere i. Kanskje kan det være at Nicolay holdt seg i ro bak ei furu og overga seg, mens Ilja forsøkte å komme seg unna.
– At man forsøkte å komme seg unna kunne tolkes som et tegn på at man hadde noe å skjule, og kunne være grunnlag nok for å bli skutt, sier de tre.
Over 20 hylser
Minner om skuddene som falt ved Lillengen i Korpeberga finnes fortsatt.
– Det er minst 20 hylser her, sier Sander Løkken. Han viser fram glasset med nimillimeterhylsene, trolig avfyrt fra en maskinpistol av typen MP40, tyskernes standardvåpen. De ble plukket opp fra bakken og tatt vare på etter den dramatiske hendelen som hans mormor Agnes ble øyenvitne til.
Det ble satt opp en minnesmerke på skuddstedet, men skogen har vokst til, slik at dette er borte i dag.
Det viste seg i ettertid vanskelig å få klarhet i hvem som var angiveren. Det rettet seg mistanke til en av de tre busskarene, men han ble frikjent. Det var til slutt lensmann Karsten Sveen som ble kjent skyldig i anmeldelsen av de rømte russerne.
Leter etter slektninger
Hjemme i Russland/Hviterussland finnes kanskje slektninger som fortsatt lurer hvor det ble av den unge gutten Ilja, som forsvant under krigen. I så fall ønsker Tatiana å finne dem.
– Jeg har jobbet med dette siden i fjor høst, og har flere gode hjelpere på saken, forteller hun.
Ilja kom altså fra den lille bygda Pirki i Hviterussland. Etter Tsjernobyl-ulykka i 1986 ble alle de 1.236 innbyggerne evakuert fra bygda. Den dag i dag er det ikke mulig å bo der. De som en gang bodde der er nå spredd over hele landet.
– Dette gjør letejobben ekstra vanskelig, siden man ikke vet hvor man skal begynne, sier Tatiana.
De tre er skjønt enige der de står på kirkegården.
– Bautaen må jo nå oppdateres, slik at den nye informasjonen om hvem han var blir gjort kjent, sier de.
Da kan snertingdølene hver 17. mai i mange herrens år framover minnes Ilja Rudenok. Selv om han ikke er gravlagt her lenger, vil han for alltid være en del av bygdas historie.
