– Det kjennes tørt og fint ut dette. Det er bra, kvalitetsikrer Harald Thingbø, mens han snur og vender på et par av bøkene som har kommet på plass i et aldri så lite nybygg.
Byggherre Thingbø, som kommer fra Øvre Snertingdal, er en kar som ikke har overlatt noe til tilfeldighetene, i oppdraget med å bygge Snertingdals nye «folkebibliotek». Her snakker vi grundig arbeid fra de første blyantførte arbeidstegningene til detaljerte måltegninger og 3D-skisser, samt praktisk gjennomføring.
– Det tok cirka én måned fra idé til det sto ferdig. Vi hadde litt tidspress da vi måtte bli ferdig før 1. september. Da skulle jeg begynne i ny jobb på Kongsberg, forteller Thingbø, som som raskt fikk med seg forloveden Gerd Åshild Ueland på snekkerlaget.
– Jeg er ingen snekker, men bestefaren min, Leif Kvernlien, var flink, forteller han. Når det er sagt trives han godt i bestefarens gamle snekkerverksted, som var veldig bra å ha i arbeidet med prosjektet.
Samme stil
– Det var viktig å gi nybygget tilhørighet til plassen, ved å hente elementer fra stilen som er her på Præstgar’n fra før. Både huset og garasjen/låven ble brukt for å hente inspirasjon til elementer som burde være med, sier Thingbø.
Bygget har fått utskjæring på vindskia, mens bibliotekdøras vindu følger samme stil som i prestagarsdbygningens andre etasje. Også ytterpanelen henter stilen fra hovedbygget.
– Kledningen var ikke noe som fantes som standard lagervare. Den måtte jeg frese ut og tilpasse i et litt mindre format som står bedre til et lite bygg, forteller Thingbø, før han entusiastisk deler sin glede over dørknotten, som tar igjen stilen til smijernsporten. Byggherren må nok kunne kalles en liten detaljnerd.
På en god måte, altså.
– Det vil også bli mønepynt i samme stil som på hovedhuset, men det har ikke kommet på plass ennå, sier 24-åringen. Med tidspress måtte maleprosessen planlegges godt. Her ble det nemlig brukt litt senttørkende linoljemaling, slik det passer seg for et lite nybygg på en gammel eiendom.
God funksjonalitet
I tillegg til den rette stilen har funsjonalitet vært viktig. Det stilles jo visse krav til et bibliotekbygg som skal huse bøker gjennom all slags vær og vind.
– Det er doble vegger, isolert med fiberduk i mellom. Ventilasjon er jo også viktig, så der utviklet vi og 3D-printet to små ventiler. Disse har vi plassert så de skulle synes minst mulig, forteller han.
– Bokhyllene er også utformet slik at de skal passe for alle slags type bøker, også barnebøker som både kan være høyere og dypere i formatet, sier Ueland.
I stedets ånd
Nå står altså Snertingdals nye folkebibliotek ferdig, idyllisk plassert i en trelund langs den gamle adkomstvegen inn til Præstgar’n.
– Småbibliotek er jo i tida, så det er ingen original idé, sånn sett. Vi får rapporter om at det er flere som tar seg en tur hit, også når det ikke er noe som skjer her. Jeg har kjent på at det hadde vært moro å kunne lage til noe, slik at folk ikke bare kommer til stengt dør, sier prestegardseier Hans Olav Brenner. Han erfarer også at folk kvitter seg med bøker og kassevis havner i hus hos prestegardseieren.
– Dette er også en anledning til å få en hyggelig sirkulasjon på bokmassen vi har. I tillegg er det i ånden for hva vi ønsker dette stedet skal være, sier Brenner, før han legger til at de nå har fått både et stort og et lite bokhus på gården.
– Jeg ønsker at dette skal bli en fin leselund med krakker, hvor sykkelparkering og lading er en drøm på sikt. Jeg har sjekket på nettet for pris på noen fine ladetrær, som hadde vært veldig stilig. Søket fortalte meg at det nok var litt lenger fram til tid, fastslår Brenner.
En sikkelig åpning vil det bli etterhvert, så får vi se hva det offisielle navnet på minibiblioteket vil bli.
– Nå blir det en tidlig start. Når jeg er her vil jeg sørge for å kuratere det, ved å sjekke status og legge inn flere bøker, samt sørge for at det er en god variasjon av nytt og gammelt, sier Brenner. Han satser på et helårsåpent bokhus som, bokstavelig talt, kan bli en liten attraksjon på gården.
– Tanken er at man kan komme å bytte ei bok, ei eller to, mot de som er her. Men, det er også lov å bare ta ei bok, uten noe krav om å levere den tilbake. Hovedmålet er å få en god sirkulasjon på bøkene, sier Brenner. Han vil gjerne rose Thingbø for rask byggeprosess og alle hans idéer for en gjennomført stil i tråd med det gamle.
Kreativ kar
Det er nå godt og vel tre år siden lokalavisa stiftet bekjentskap med da 20 år gamle Thingbø. Han drev da sitt eget firma Downscale 3D fra gutterommet på en gard et godt stykke inn i Trettsvevegen i Øvre Snertingdal. Her hadde han utviklet et småskala automatisert lausdriftsfjøs, som etter hvert hadde blitt riktig så verdensvant, med deltakelse på messer i inn- og utland. I tillegg hadde han funnet sin egen nisje med småskala traktorredskap.
– Det har skjedd litt siden den gang. Jeg har flyttet bedriften ut fra soverommet og til eget kontor og lakkverksted i et uthus på gården, forteller han. Lausdriftsfjøset i miniatyr vil han si er ferdigutviklet nå, så det er produksjon av småskala traktorredskap i et økende antall modeller, som er hovedgesjeften.
I tillegg får han noen oppdrag knyttet til både modellskip og tog. Og nå altså, et bibliotek. Han har også fullført bachelor i teknologi, design og ledelse på NTNU Gjøvik.
– Nå har jeg startet i et 18 måneders traineeopplegg hvor jeg nå skal jobbe ni måneder i Moelven Numedal på Kongsberg, før jeg skal videre til limtrefabrikken på Moelv, forteller han.
15 år siden sist
Det er en stund siden Snertingdal har hatt sitt eget folkebibliotek. Etter flere tiårs drift ble filialen i Snertingdal lagt ned i januar 2005. Dette skjedde i kjølvannet av et helhjertet folkeopprør, som i 2004 gjorde seg bemerket langt utenfor både bygde- og kommunegrensa.
Forslaget om nedleggelse av ungdomskolen og dertilhørende bibliotek var dråpen fikk begeret til å flyte over for snertingdølene. Kunne bygdesamfunnet deres være særlig mye verdt?
For å finne ut av det ble altså bygda rett og slett lagt ut for salg. Opprøret førte mye godt med seg, men folkebiblioteket gikk altså tapt. 15 år senere har Snertingdal igjen fått et aldri så lite bibliotek.
Det må jo være en god nyhet for bygdeutviklinga.
