Når den vernede Tingbygningen på Hunn skal brannsikres for millioner jobbes det fra loft til kjeller.
– Her har vi fått gravd ut 35 centimeter med jord og stein og støpt nytt gulv. Det synes ikke nå, da all isolasjon i taket måtte fjernes og dekker over det nye gulvet, forteller driftssjef Anders Brusveen, etter turen ned forbi kjellerlemmen i Tingbygningen på Hunn.
Her ryddes det plass for rommet som vil bli selve hjertet for det nye sprinkleranlegget i den gamle bygningen som beviselig er fra 1789, og som faktisk kan være enda eldre. Det utføres nå brannsikringstiltak for 2,2 millioner kroner her. Det kan utgjøre forskjellen på om det om det bygningen av lokal- og nasjonalhistorisk verdi kan reddes eller ei, ved en brann.
Minst mulig skade
– Tingbygningen er i daglig bruk, som kontorsted for Mjøsmuseets tradisjonsmusiker og møte- og konsertsted for Gjøvik Spelemannslag og andre arrangementer, sier Brusveen. At bygget er i daglig bruk, øker også risikoen for at noe kan skje.
I husets i tolv rom, samt loft og kjeller, tilrettelegges det nå med et sprinkleranlegg, som vil gå varsomt til verks når sprinklerhodet utløses ved 68 grader.
– I stedet for et vanlig sprinkleranlegg har vi valgt et såkalt vanntåkeanlegg, som også begrenser mengden vann som spres når sprinkleranlegget utløses. I tillegg utløses kun sprinklerhodet nærmest varmekilden først, sier Brusveen.
Han har flere folk i sving for å få installert anlegget og varslingssystemet, som vil sikre rask varsling og iverksette tiltak allerede før brannvesenet er på plass.
Minst mulig synlig
Foruten å begrense skadeomfang, når anlegget utløses, skal anlegget helst være så usynlig som mulig.
– Rørsystemet vil synes mange steder, men de skal også males i veggfarger eller listfarker slik at de skal bli minst mulig synlig, sier Brusveen. At bygget i seg selv ikke er helt vaterrett i noen retninger er andre utfordringer underveis.
Viktig sikringsarbeid
Brannsirkingsarbeidet har bakgrunn i en risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2015. Denne fikk Mjøsmuseet fikk utarbeidet for avdekke behov for bransikringstiltak på fredede bygg de forvalter. Låven, Drengestua og hovedbygningen på Gjøvik gård, samt den vernede Tingbygningen på Hunn, kom høyt på prioriteringslista.
Tingbygningen er, om ikke den eldste, så en av de eldste bygningene i Gjøvik, samt det historiske møtestedet for 37 valgmenn i 1814.
– Dette er et veldig inspirerende arbeid å drive med, her er vi ute før det skjer noe. Som tidligere brannmann var jeg jo der etter at noe hadde skjedd. Nå gjør vi noe som er nyttig for framtida for å bevare og til hjelp for brannvesenet, sier Brusveen.
Drengestua neste
Flere millioner kroner, investeres nå i de gamle bygningene med midler fra støtteordninger, Gjøvik kommune og kulturrådets sikringsmidler. For låven på Gjøvik gård, som er den aller mest brannutsatte, er arbeidet unnagjort. Etter tingbygningen står Drengestua for tur.
– Det vil bli et lignende arbeid som her, da det også er et bygg med mange rom, som er i daglig bruk, sier Brusveen.
