I dag er en stor dag for snertingdølen Johan Gjestvang. Han runder 100 år. God helse skylder han på sine to daglige brødskiver med bismak og brunost.
– Jeg har fått kort fra kongen, det er noe alle vi som runder 100 år får, sier han og spretter opp fra stolen og henter fram gratulasjonen til Herr Johan Gjestvang signert Harald R. R for Rex, latinsk for konge. Johan er sprek og rak i ryggen og blir ofte tatt for å være yngre enn han er.
– Når jeg henter ut resepter på apoteket, hender det at de ber om å få se to ganger på fødselsdatoen min, forteller han. Den er 18. desember i 1920. I dag er den store dagen.
Herredsagronom
Johan ble født og vokste opp i Sør-Aurdal. 1. mai i 1950 flyttet han og kona Signe, som kom fra Sauland i Telemark, til Snertingdal. Tross 70 år i bygda er Valdres-dialekta velfungerende. Før de to kom til bygda hadde han vært ute i verden, til både Sauland, Steinkjer og Sem, for å sikre seg utdanninga og erfaringa til jobben han ville ha. Herredsagronom. Den fikk han i Snertingdal.
– Da jeg kom hit var det startet opp et prosjekt med få på plass vannforsyning til husene, med tilrettelegging av brønner og legge opp forsyninga inn til husene. Dette jobbet jeg mye med i starten, forteller han. Hans oppgave var å reise rundt i bygda, som den gang var egen kommune, for veilede gardbrukerne.
– Dette kunne være påkostninger med tegning av skisser for reisverk til bygninger og kostnadsoverslag, samt rådgivning om husdyrhold og ulike bidrag man kunne søke til både dyrkning, grøfting og silo. Det var mye å velge i og lett å få på den tida, forteller han. Landet skulle bygges opp igjen etter krigen, og det skulle legges til rette så folk kunne skaffe seg inntekter.
– Plandokumentene ble brukt som et verdipapir for å handle på butikken forteller Johan, som blant annet har beskrevet utviklinga i landbruket i bygda for det lokale historielaget.
– På den tida jeg reiste rundt i bygda var det 500 mål dyrket mark her, forteller han.
Stor iver for bier
Etter kommunesammenslåinga i 1964 ønsket Johan seg en litt annen veg og ble etterhvert fylkesagronomassistent og senere fylkesagronom i Oppland Landbruksselskap. Han var også mangeårig sekretær i både svineavlslag, NRF, 4H og birøkterlag i Oppland. Han har selv vært ivrig birøkter.
– Det syntes jeg var virkelig interessant, og hadde egen bigard med 15 kuber i 33 år, forteller han. Etter et langt virksomt liv ble han i 1992 belønnet med Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin innsats. Så Harald R. har også hedret Johan med slottsbesøk.
Sprek 100-åring
Biene bringer oss tilbake at vi har med en skikkelig spreking å gjøre. Stort sett daglig, med forbehold om greit vær og godt føre, tar han rusleturen sin bort til Furulund, en tre kilometers tur tur/retur. Førerkort har han og kjører fortsatt bil. Neste vurdering er i mars, og han håper at han kan få beholde det en stund til. Den gamle passaten kommer godt med når han skal ut å handle inn mat, og treffe sønnen på Gjøvik. Den andre sønnen bor litt lenger unna. I gamle Østfold.
– Jeg har fått høre at du kjører ganske fort?
– Jeg har fått flere små fartsbøter, så jeg kjører ikke gris. Men jeg er nok ingen sinke, smiler han, og legger til at det nok begynner å bli en fem til seks år siden han fikk fartsbot sist nå.
– Hva er suksessoppskrifta for et langt liv?
– To skiver med et godt lag med honning og brunost på toppen til frokost hver dag, sier han, også må man lea seg. Gjennom livet har jeg vært i åsen for å gå på ski hver eneste helg. Det er kanskje et par tre år siden jeg sluttet å gå skiturer nå. Da måtte jeg nesten gi meg, for hvis jeg ramlet er det ikke sikkert jeg kom meg opp igjen, sier karen som er fungerende «husmor» for seg selv.
– Støvsugeren er noe fanteri å holde på med så nå får jeg litt hjelp med husvask og pynting, ellers har jeg ikke hatt noe offentlig hjelp og har klart meg selv. Jeg er på dagplass en dag i uka hvor vi blir dulla godt med, sier han. Helseutfordringer som litt dårlig hørsel og at pusten ikke strekker til like godt som før er ikke noe å klage på. Det er helt normalt. Sier legen.
Saboterte datateknologien
Johan hadde nok ikke trodd at årene skulle bli riktig så mange.
– Datamaskiner og slikt har jeg ikke noe greie på. Da det kom for fullt med kurs og opplæring på dette fra slutten av 1980-tallet saboterte jeg det. Jeg skulle jo bli pensjonist så det var jo ikke noe jeg kom til å få brukt for likevel, tenkte jeg. Det har jeg angret litt på, erkjenner han. TV, blader, bøker og kryssord er til stor glede i hverdagen.
– Jeg har en mobil da, så jeg kan snakke med sønnen min på Gjøvik. Det er min daglige trøst, sier 100-åringen. Han har vært enkemann i 16 år og mange har naturligvis gått bort. Han har også en liten familie, så det blir mye tid alene.
Han har blitt orientert om statistikken for antall 100-åringer i Norge. Cirka 200 menn og 900 damer.
– Da er det jo noen muligheter for deg da?
– Ha ha, ja det er muligheter, ler han.
