To biribønder satser kortreist når de skal finne nye måter å tjene penger på i en krevende bransje. Snart kan du få nyte melka nesten rett fra Matea og de andre kuene på Kluke.
I 2018 startet bøndene Håvard Schiager og Rolf Kristian Roås opp nytt samdriftsfjøs på Kluke i Øverbygdsvegen på Biri. Nå blir det snart nytt liv i deler av det gamle fjøset på gården.
Økologisk melk i januar-februar
– I månedsskiftet januar-februar håper vi å være klare til å levere den første økologiske melka fra det nye gårdsmeieriet vårt, sier Schiager. Han er daglig leder for nyetablerte Biri Gårdsmeieri, med kompanjong Roås som styremedlem og Ketil Kjenseth som styreleder.
– Vi vil starte helt i det små med lokalforedling av kortreist økologisk melk, forteller de to melkebøndene. Oppstarten blir helmelk, og vel så det, fra de 60 melkekyrne på gården med 001 Matea i spissen. – Helmelk har en fettprosent på fire, vår vil nok ligge litt over, sier Roås, før han legger til at både lettmelk og fløte vil komme etter ganske raskt.
– Melka vil være så rett fra kua som vi har lov til, sier Roås. Melka må pasteuriseres. Den skal varmes opp til 72 grader i 15 sekunder. Etterpå avkjøles den og tappes på flasker.
Mørke skyer for melkebønder
Melka vil ha en holdbarhet på tre til fem dager, etter best-før-men-ikke-dårlig-etter-prinsippet. På litt sikt kan både smør, rømme og yoghurt være aktuelle produkter fra gårdsmeieriet. Ost er ikke aktuelt nå, men utelukkes ikke. Det krever langt mer både av fasiliteter og spesialkompetanse.
– Det er flere grunner til at vi gjør dette. Noe av motivasjonen er noen mørke skyer for oss melkebønder, med press på kvoter og Jarlsberg-produksjon som blir borte. Vi håper å kunne erstatte noe av dette tapet og at det kan gi oss en ny ekstra inntekt å selge melk direkte selv. Vi ser også muligheten i at det er stor etterspørsel etter lokalprodusert mat og at folk gjerne vil vite hvor maten kommer fra, sier Schiager.
Etter nye bestemmelser om ikke-subsidiering av eksport, avslutter Tine produksjon av Jarlsberg-ost for eksport fra Norge fra 2020. Konsekvensen blir en nedgang i behovet for melk fra bøndene.
Inspirert fra Trøndelag
– Melka til gårdsmeieriet vil gå på en egen lokal lokalforedlingskvote som kommer i tillegg til den vanlige kvota vi har, forklarer Schiager. De to bøndene har i dag ei ordinær kvote på 480.000 liter.
– Vi vil drive gårdsmeieri på samme måte som Kilnes i Trøndelag. De har holdt på i halvannet år og ligger nå på rundt 20.000 til 30.000 liter i gårdsmeieriet. Vi tror ikke vi kan nå slike tall første året, men at vi kan komme opp på noe tilsvarende, sier Schiager. Han understreker at tanken er en liten kortreist lokalsatsing, ingen stor industriell produksjon.
Melk på glassflasker
Melka vil bli levert på glassflasker med en panteordning.
– Vi må starte mjukt og forsiktig, med at folk må komme hit og hente melka si selv, med en selvbetjent løsning med vipps-betaling. Målet er å få til utkjøring to til tre dager i uka etter hvert, sier Schiager, og legger til at utkjøring også må bli kortreist, begrenset til Biri.
Etter etableringa var de to bøndene raskt ute med en egen Facebook-side for gårdsmeieriet.
– På noen dager har vi fått 490 følgere, og det har vært mange meldinger. Det er moro at det har blitt så positivt mottatt, sier Schiager, som ikke er helt uten meieritilknyting i familien.
Meieribestyreren sier takk
– Bestefaren til Håvard var formann på gamle Biri meieri en periode, vet du, sier Roås, og vi får høre ei historie om bestefar Hans Schiager.
Han var en beskjeden kar som ikke akkurat hadde taler som favorittsyssel. En gang måtte han steppe inn. Han fulgte meieribestyrerens ferdigskrevne tale til punkt og prikke og avsluttet med «meieribestyreren sier takk».
