«Årbok for Gjøvik» er som vanlig fylt av mye interessant lesestoff. Industrihistorien langs Hunnselva, om Holmenkollstolen, fortellingen om de to rømlingene fra Gjøvik kretsfengsel i 1946 og historien om biringen som tegnet den norske fjellheimen er noe av det du kan lese om.
Årboka utgitt av Gjøvik historielag er den 35. i rekken. I år med ny redaktør, Odd Martin Hesjadalen, og ny redaksjonskomité. Årboka har mange trofaste bidragsytere, men det er også kommet til nye som er med på å gi årboka større bredde.
– Vi savner flere artikler fra nyere tid, fra 1960-tallet og frem til nå. Det er historie det også, oppfordrer redaksjonskomiteen.
Hunnselva har en naturlig plass i Gjøviks historie. I årboka kan du lese om både kvernbruk og elvesager, tømmerfløting og trelasthandel, samt industrialisering og barndomsminner den gang Hunnselva var en god fiskeelv.
Det har vært flere rømninger fra Gjøvik fengsel. Sommeren 1946 rømte angiveren og krigsfangen Oskar Strømstad sammen med en annen innsatt. Dette medførte landsomfattende jakt på rømlingene. I årboka kan du også lese om biringen Baltazar Mathias Keilhau som for 200 år siden tegnet flere av fjelltoppene i Jotunheimen og bidro til et nytt syn på fjellverden for folk.
I boka kan du blant annet lese mer om Biri flatbrødbakeri, Gjøvik strykekvartett, Hennig Olsen-iskrem med bånd til Gjøvik og Vardal, minner fra krigsvåren 1940, Farverikvartalet og avisminner fra en svunnen tid.
Årboka blir presentert på biblioteket 30. oktober. Viggo Sandvik skal lede seansen og snakke litt om forholdet mellom hunndølinger og gjøvikensere. Tre av bidragsyterne skal også fortelle om sine historier. Blant annet skal Holmenkollstolen vises frem. Stolen ble laget av møbelfabrikken Inventar i Gjøvik og er vanskelig å få tak i.
– Den selges på auksjoner både i USA og Nederland for over 30.000 kroner. Det ble laget cirka 200 eksemplarer av stolen, inspirert fra OL i Oslo i 1952, derav navnet Holmenkollstolen, forteller artikkelforfatter Bjørn Sivesind.
