Det står driftsleder på lønnsslippen til Bjørg Aarvold. Men det er parksjef hun er. Bjørg sørger for at vi kan senke skuldrene blant blomster, parker og trær eller når vi ser det flotte svanebedene ved innfartsårene
Bjørg Aarvold ble ansatt som driftsleder for parkavdelingen i 1997. Men 65-åringen er langt unna avblomstret, selv om hun nå gir seg som parksjef i slutten av måneden. Flere mener parkvesenet gjør en kjempejobb for trivselen i Gjøvik, enten du stopper opp og tar bilder av blomstene, eller du tar med deg noen urter hjem til middag. Det er ikke mange som får like mye skryt som de ansatte i parkvesenet på kommunens nettsider, og nå leter de etter ny parksjef.
– Stillingen som parksjef skulle være en attraktiv jobb. Du får brynt deg i denne jobben og du får brukt faget ditt. Det er en allsidig jobb. Jeg håper den nye parksjefen liker utfordringer, men samtidig må du få blomstre litt, mener Aarvold. Første kontorplass for parksjefen var i vaktmesterboligen på Gjøvik gård. Den er nå revet. Her var det kontor, pauserom og garderobe for de ansatte i parkvesenet. Redskapen var plassert under busker og trær og i kjelleren under Gjøvikhallen. I dag har avdelingen tilhold i Stampevegen i Hunndalen.
– Jeg ble spurt om å søke på jobben. Da var jeg oppsynsmann i parkvesenet i Hamar kommune, forteller Aarvold. Hun kjente ikke byen. Hadde bare kjørt Mjøsferga på veg til skolen i Valdres. – Dette var helt ny mark for meg. Det var hyggelig å få en henvendelse, og jeg fikk prøve noe nytt, husker Aarvold. Nå har hun 22 år bak seg i jobben som parksjef. Daglig har hun pendlet fra småbruket i Stensengdalen på Neshalvøya i Ringsaker. Her driver hun med bærproduksjon – bringebær og solbær.
– Vi driver med sjølplukk og produserer Fremstadgelé, forteller måneskinnssmåbrukeren. Hun har nok å fare med og nok å gripe tak i når hun om noen uker går over i pensjonistenes rekker. Aarvold er utdannet gartner. Foruten sju år i Hamar kommune, har hun også 11 år bak seg som praksislærer i anlegg ved Norges grønne fagskole Vea.
Mange trivelige folk
– Jeg har blitt kjent med mange trivelige folk i Gjøvik. Det er hyggelig å være her. Jeg har fått mange koselige bekjentskaper. Det blir spennende å se hvilken retning det går på Gjøvik, sier den avtroppende parksjefen. Parkavdelingen i Gjøvik kommune har travle dager, og det er ikke uten grunn at Gjøvik er kjent som blomsterbyen, langt utenfor kommunegrensene. Tusenvis av sommerblomster skal pryde gater og torv, og rundkjøringer. Men alt dette kommer ikke av seg selv. Blomsterdekorasjoner og blomsterbed har blitt bygd opp sakte, men sikkert over flere år. For å holde all blomsterprakt ved like er det mange sesongarbeidere i sving. Det skal både plantes, stelles, vannes og lukes i bed og blomsterkasser.
– I år har vi plantet ut 16.978 sommerblomster i Gjøvik, forteller Aarvold. Parksjefen husker godt de hvitkalkede kumringene med blomster da hun begynte i jobben i Gjøvik. – Det var ganske mange bed, men de var ikke prangende. Jeg kom over et gammelt postkort fra Gjøvik. Her var det blomsterkasser på rekkverket på brua over Hunnselva. Da tenkte jeg at det måtte vi få til, sier Aarvold og viser oss dagens blomsterkasser og ampler på brua.
Presisjonsarbeid
Svanebedene ved Mjøsbrua og på Kallerud har også sin historie. – Petter Børde kontaktet meg og mente at vi måtte ha byvåpenet ved innkjøringene til Gjøvik. Han var initiativtakeren til svanebedene. Det ble et stort spleiselag. Statens vegvesen redet grunnen, Petter Børde samlet inn penger og vi gjorde jobben, forteller parksjefen.
I svanebedene er det isbegonia som blir den hvite svanen, mens blåkorg utgjør det blå i kommunevåpenet. Får å få til en svane trengs det 1.750 planter, og til kommunevåpenet trengs det ikke bare grønne fingre, men også millimeterpresisjon. Alt plantes ut etter en egen skisse. – Det er veldig vanskelig å få tak i blå blomster. Så valget ga seg selv, forklarer parksjefen. I tillegg har kommunen flotte staudebed, blant annet i Jernbanesvingen. Her må det også byttes ut ei plante eller to etter vinterdvalen.
– Blomstene i Gjøvik er et stort spleiselag og noe som har utviklet seg over flere år, forteller Aarvold.
Men parksjefen har ansvar for mye mer enn blomster. Gjøvik gård, Fastland, skateparken og andre friområder i kommunen skal skjøttes med faglige hender. – Alle regulerte friområder er viktig for folkehelsa. Pulsen synker, og folk føler seg vel, vet parksjefen. Benker, trenings- og lekeapparat langs Mjøspromenaden er andre eksempler. – Mjøspromenaden blir brukt av mange. Det er viktig for alle å komme seg ut og nyte friområdene, mener Aarvold. Kommunens skulpturer og minnesmerker skal det også gjøres verdig og fint rundt. I tillegg kommer de mange ballslettene.
Ballslettene gror igjen
– Vi strir med å holde vegetasjonen nede. Tidligere var det mange idrettslag som brukte slettene. Problemet nå er at de gror igjen, sier Aarvold. Det blir mye grasslåing, tømming av søppel og badeplasser som det skal føres tilsyn med. Fem-seks baner islegges også på vinteren.
Om lag tre prosent av budsjettet i Gjøvik kommune går til park. – Det gjør ingen ting om vi hadde brukt mer penger. Det bygges stadig mer og det fortettes. Det er fort gjort å glemme grøntområdene. Vi burde vært flinkere til å tilrettelegge, og ikke bygge ned, mener Aarvold. Hun ser gjerne at gartnerfaget og det grønne burde fått litt mer respekt.
– Det er blitt tyngre å jobbe med Gjøvik gård. Vi ser at vegetasjonen ikke tåler den bruken som har vært over tid. Belastningen blir for stor. Gjøvik gård er en unik perle. Gjøvik kommunen har mange grøntområder, men ingen store. Gjøvik gård er helt spesiell, også på landsbasis. Jeg vet at folk er stolte av Gjøvik gård, men vi burde tatt bedre vare på den, synes Aarvold. Hun har brukt mye penger på å redde trærne på Gjøvik gård.
– Jeg blir sett på som sta når det gjelder trær. Jeg er ikke i mot at det arrangeres ting. Gjøvik gård skal brukes, men ikke misbrukes, fastslår parksjefen. Og apropos trær. Parksjefen har en gang gjort et hastevedtak om å felle tre trær. Det var under konge- og dronningbesøket i Gjøvik. –Klokken syv om morgenen gjorde vi et hastevedtak på en benk om å felle tre grantrær på Skibladnerbrygga. Vi skjønte at det ikke var plass nok til folk, husker parksjefen.
