Eggeproduksjon var viktig på Gjøvik gård. I Alf Mjøens tid (1869-1956) var hønene en svært viktig del av livsgrunnlaget.
I det som i dag er sentrum av Gjøvik, holdt Alf Mjøen 3.000 høner. Tidligere upubliserte bilder forteller litt av historien.
Takket være Gunn Solfrid Bradal i Skansen har vi fått tilgang til et gammelt fotoalbum etter Guri Høgden, som var en av flere ugifte kvinner som bodde og arbeidet på Gjøvik gård. Med hjelp av disse gamle bildene, som ikke har vært vist før, og Lissie Norlands kunnskap, blir hverdagslivet på Gjøvik gård før i tida litt mer levende.
Guri Høgden, gjerne kalt «Hønse-Guri», hadde ansvaret for foring og eggsanking fra de rundt 3.000 hønene Alf Mjøen hadde på gården. I tillegg hadde han like mange høner på Tranberg. Hun var ikke alene om å ha ansvaret for så mange høner. – Det var også ansatt en kar som stelte med alle hønene, forteller Lissie Norland.
Så lenge Alf Jensen Veum Hansen Mjøen levde, var gården drevet etter gammel patriartisk tradisjon. Men Mjøen var mye ute på reise og det var damene som styrte i hus og hage. De bodde alle i små rom i tilbygget på nordenden av hovedbygningen.
En gårdsbestyrer hadde ansvaret for gårdsdriften. Det var blant annet Ola Anton Hansen, som hadde overtatt stillingen etter sin far. Han bodde i Møllerstua ved Mølledammen. Huset ble revet i 1960.
Han drev også Tranberg. Under seg hadde han flere gårdsgutter. Det fortelles at de spiste frokost på kjøkkenet på Gjøvik gård før de gikk oppover til Tranberg. Med seg hadde de matkasse med mat til resten av dagen. For å få middag måtte de ned til Gjøvik gård igjen. – På kjøkkenet var det Helga Østby som regjerte. Alle hadde faste plasser rundt langbordet, som fortsatt står der, forteller Norland.
Det var mange ugifte kvinnelige ansatte på gården. De kom dit som unge og ble her som regel resten av sitt arbeidsliv. Her både bodde og arbeidet de, så de ble sterkt knyttet til hverandre og var som en familie. Mens Helga Østby hadde ansvaret for matlagingen, var Helga Lunde økonomiansvarlig og satt på kontoret. Guri Høgden hadde som nevnt delansvaret for alle hønene i det store hønsehuset. Det ble først bygd som fjøs tiltenkt kuer, men ble en tid brukt til grisehus før det ble hønsehus. – De ble flyttet over fra Drengestua, der de okkuperte første etasje, sier Norland.
– Da vi restaurerte lokalene der kaféen er, fant vi lukene i veggen på sørsida, der hønene fritt kunne gå ut og inn. Disse ble tettet igjen, men fortsatt er en synlig på veggen i kaféen, forteller Norland.
Årsaken til at Guri Høgden, ofte kalt «Hønse-Guri», fikk ansvaret for hønene på gården, skyldes en ulykke hun ble utsatt for. En gang ødela hun beinet sitt da en sildemjølssekk falt over beinet hennes. Den veide 100 kilo. Deretter slapp hun å delta i grovarbeid. I stedet begynte hun å plukke egg fra rugekassene og vaske eggene. I tillegg var det en, Ingjerd Syversen, som passet kyllingene sammen med de tre hønerøktere med en i hver etasje, så dette var heldagsarbeid. De hadde en avløser i helgene når en skulle ha fri. Men han var ofte fyllesjuk, fortelles det.
Eggene ble plukket i flettede kurver og båret inn på folkestua. Der ble de vasket og lagt i kasser. Det var en stor jobb å drifte to hønsehus med opp mot 6.000 verpehøns, så det ble mye egg.
Gjøvik gård var fast leverandør til hoteller og restauranter i Oslo. Grand Hotel var en stor kunde for Mjøen.
– Eggene ble pakket i kasser, som vi har bevart to av, og fraktet med tog til hovedstaden hver dag. Men lokalfolk kunne også kjøpe egg her. Men da måtte de ha med et spann matavfall til grisefôr. Dette ble betalt med tre egg. Ut over dette måtte de betale litt for eggene. Så eggproduksjonen var hele grunnlaget for driften av gården, forteller Norland.
Det var mye og ofte besøk på Gjøvik gård. Alf Mjøens slekt gjestet ofte gården. Blant disse var det kjente skuespillere, sakfører og andre i gode stillinger. Ellers var forfattere som Knut Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson i sin tid ofte å se på gården.Da var det å stille opp for damene med mat og servering. Gjestene ble tatt godt hånd om, også i jula da huset var fullt av slektninger.
– Mjøenfamilien var på mange måter også damenes familie, sier Norland.
Men når damene selv hadde en fristund, kunne de sitte ute på trappa eller i hagen og hygge seg. Fødselsdager og høytider feiret de også på gården. Da fikk de bruke noen av rommene. Ellers kunne de innby til fest på kjøkkenet.
– Her kunne det visstnok også forekomme dans. Ellers sies det at Helga Østby lagde vin av frukt og bær, som ble servert på disse kjøkkenfestene, sier Norland.
Damene på Gjøvik gård overlevde Alf Mjøen, som døde i 1956. Han var ugift og hadde ingen arvinger etter seg. Damene fortsatte å bo her, men etter hvert falt også disse i fra eller flyttet ut.
En tid hadde Helga Lunde leilighet i andre etasje på Drengestua. Det samme gjaldt Guri Høgden. Samtidig med Mjøens bortgang, stanset også gårdsdriften opp. – Dermed var en særegen historie over, sier Lissie Norland.
Artikkelen ble første gang publisert i Gjøviks Blad i april 2014.
