Gjøvik by er i stadig endring. Det fikk alle en påminnelse om etter den tragiske brannen på Kvisgårdshjørnet i 2015. I desember 2014 publiserte Gjøviks Blad en artikkel om tidligere tiders liv i området, her er utdrag:
Hvis en gjøvikenser som levde først på 1900-tallet, kunnet komme tilbake og sett byen i dag, ville han først og fremst gjenkjent det fem-armede krysset Kvisgårdshjørnet. Her er lite av bebyggelsen forandret de siste 100 årene.
Men en av bygningene er borte. Her bodde familien Andreassen, som Eva Elvsveen (87) og Åge Willy Larsen (80) er etterkommere etter.
Kvisgårdshjørnet er et spesielt og unikt vegkryss. Her møtes fem veger; Hunnsvegen fra sentrum, Hans Mustads gate, Hunnsvegen videre oppover mot Hunn, Marcus Thranes gate og Kirkegata. Mellom disse ligger i dag fire bygninger/eiendommer. Kemner Andresens hus (mellom Kirkegata og Hunnsvegen), fengselseiendommen, Kvisgårdsgården (mellom Hans Mustads gate og Hunnsvegen mot Hunn) og boligen ved tidligere brannvakta, samt Leivestadgården (mellom Hunnsvegen og Marcus Thranes gate). Leivestad var lektor og biolog. Der den tidligere brannstasjon-bygningen lå, hadde han en stor hage med mange ulike planter. Huset på neste hjørne, mellom Marcus Thranes gate og Kirkegata, er imidlertid borte. Det ble revet i 1964. Den het Skundberggården og her bodde opprinnelig familien til Johan Andreassen, som var en av de eldste slektene i Gjøvik.
Han var murer av yrke og gikk bare under navnet «Johan Murer». – Han var med på å bygge flere av murbygningene i sentrum, hvorav noen står fortsatt, forteller Eva Elvsveen. Hun er Klara Johansens datter, som var datter av Johan og Helene Andreassen. Det var jo praksis før i tida å ta farens fornavn som etternavn. Derfor heter alle barna til Johan og Helene «Johansen» til etternavn og ikke Andreassen, forklarer Eva.
Johan kom opprinnelig fra Dalsjordet, der han vokste opp på et bruk under gården Dal. Han var født i 1842 og døde i 1926.
– Han giftet seg med Helene Petersdatter Engeliseie og sammen fikk de 12 barn, hvorav 10 vokste opp i huset de fikk bygd seg øverst i Kirkegata, forteller Åge Willy Larsen. Han er barnebarn av Jenny Johansen.
Senere ble ett av Johans barnebarn inngiftet i Skundberg-familien, som overtok eiendommen og startet butikk på hjørnet, forteller han videre.
Johan Andreassen eide det meste av kvartalet som ligger mellom Ynglingen og Gjøvik kirke. Han hadde fjøs med ku, stall med hester og uthus. Der det er parkanlegg mot kirken i dag, var det jorde for hestene. Dette arealet ga Andreassen på sine eldre dager til Gjøvik kirke. Her ble det senere reist en minnebauta over misjonær Paul Olaf Bodding, som var født på Gjøvik i 1865 og døde i Odense i 1938, der han er begravet. Bodding var misjonær for Santalmisjonen i India.
– I tillegg var han språkforsker og utarbeidet en gramatikk over santalfolkets språk, forteller Larsen. Han husker en kommentar fra Alf Houg, som var en kjent og aktiv person i avisspaltene i mange år.
Han skal ha sagt at det burde vært en minnebauta over «Johan Murer» i parken i stedet for Bodding. Det var jo han som hadde gitt området til kirken, sier Larsen.
Åge Willy Larsen husker også et annet utsagn fra barndommen om Johan Andreassen: – Det var et kjent utsagn i byen at skulle en ha det godt her i livet, skulle en enten vært katt på Gjøvik Hotell eller gamp hos «Johan Murer», sier han.
Johan Andreassen ble en aktet og holden mann. I tillegg til eiendommen mellom Marcus Thranes gate og Kirkegata, eide han også jord på Tranberg, som senere ble solgt til Alf Mjøen. Når kua skulle på beite, ble den ført opp til et jorde han hadde på Øverli, der krematoriet og kapellet på Hunn kirkegård ligger i dag.
Etter Johans bortgang i 1926 overtok familien Skundberg eiendommen og huset. Et av Johans barnebarn, Jeanette, giftet seg inn i Skundberg-familien og det var hun og mannen som startet kolonialbutikk på hjørnet. Denne ble påbygd huset med et skrått hjørne og tilbygg bortover langs Marcus Thranes gate. Her ble det åpnet kolonialbutikk, med inngang på hjørnet. Siden ble det Alf Fjellheim som drev den en tid, før han overtok Oskar Kjelsruds butikk i Øvre Torvgate, på hjørnet av Øvre Torvgate og Bakkegata, der det er frisørsalong i dag.
Den siste butikkdriften i Skundberggården var Lani, som senere endte opp i Nedre Torvgate, der Rema 1000 holder til i dag. I 1964 ble alle bygningene på eiendommen revet til fordel for ei boligblokk, som fortsatt står der. Der det opprinnelige huset sto, er det i dag et kunstverk som viser en mor og et barn. Dette er reist til minne over overrettsaksfører og stortingsmann Johan Castberg (1862-1926).
På Kvisgårdshjørnet vis a vis Skundbergsgården, var det også kolonialbutikk i flere år. Her var det butikk i hele første etasje og leilighet i andre. I det lille huset i bakgården, som fortsatt står der, bodde det også folk, blant annet familien Amundsen.
– Min morfar flyttet fra Snertingdal til Gjøvik. Han kjøpte gården, og drev kolonialforretning fra rundt 1920-tallet til etter krigen, forteller Unni Aas Føinum. Det var G. K. Skundberg som fikk utskilt tomta i 1896, og bygningen ble satt opp rundt 1900. I panteregisteret er Emil Kvisgaard registrert som eier av gården med et auksjonsskjøte fra 1916. Etter krigen var det Bjarne Ingjerdingen som overtok butikken og drev kolonialen videre på 1950-tallet. Gården var i familiens eie til slutten av 1970-tallet.
Artikkelen ble første gang publisert i Gjøviks Blad i 2014.
/