6. mai 2013 var det 20 år siden Gjøvik Olympiske Anlegg (GOA), eller Fjellhallen som den er mest kjent som, ble offisielt åpnet med kongelige gjester og andre tilstede.
Daglig leder Bjørn Blichfeldt fortalte da til Gjøviks Blad om det som fortsatt er «verdens største publikumshall i fjell».
– Jeg ble ansatt som daglig leder 1. juli 1997 og etterfulgte to tidligere «sjefer» i Fjellhallen. Siden da har det vært en slitsom, men lærerik, morsom og spennende tilværelse både for meg og ansatte. Jeg har hatt gleden av å få møte mange kjente artister, interessante mennesker og hatt ansvaret for mange små og store arrangementer. Det har ikke vært noen ni til fire-jobb. Her står vi på tidlig og sent og er selvfølgelig tilstede på nær sagt alle arrangementer, hverdag som helg. Men moro har det vært og moro er det, sa Bjørn Blichfeldt .
I 2013 hadde han 22 ansatte, inkludert de som jobbet i svømmehallen. For den er også underlagt GOA.
Siden starten i 1993 har det vært omlag 800 små og store arrangementer i hallen det kostet 140 millioner kroner å bygge. Ukentlig er i overkant av 2.000 faste brukere innom på ulike aktiviteter, som ishockey, kunstløp, klatring, dans, ulike kampsporter, svømming, yoga og vannaerobic.
Da hallen ble bygd gikk det med cirka 170 tonn dynamitt, og på det meste ble det kjørt ut mer enn 650 lastbillass i døgnet med stein. Denne ble blant annet brukt til fyllmasse for strandpromenaden fra Hunnselva og sydover. – Mye gikk med til veger i distriktet, mens resten ble solgt til amerikanske turister i form av suvenirer som steinklokker og annet, forteller Blichfeldt.
Fjellhallen besøkes fortsatt mye av turister og grupper.
– Det først året etter OL i 1994, hadde vi 100.000 turistbesøk. I dag ligger det årlige besøkstallet på rundt 9.000. For dem er det ikke at hallen ble benyttet under OL i 94 som trekker, men at det fortsatt er verdens største publikumshall i fjell, sier han.
For asiater har hallen en spesiell tiltrekningskraft.
– Vi har hatt flere besøk av koreanere. Hver gang de søker om et stort mesterskap som OL, kommer de hit for å se og høre om hvordan vi bygde hallen. Deretter «truer» de med å bygge en enda større fjellhall, men så langt har ikke det skjedd, sier Blichfeldt og ler.
En fjær i hatten, synes han om tv-programmet som Discovery Channel lagde om anlegget til serien om monumentale byggverk.
Her presenterte de kjente landemerker som Eiffeltårnet og pyramidene i Egypt, pluss Fjellhallen på Gjøvik. Det var moro, synes han.
Det var OL-president Juan Antonio Samaranchs ord i 1988, «the decision is Lillehammer», som gjorde at Gjøvik fikk sin bit av OL-kaka og verdens største publikumshall i fjell.
Det ble snart bestemt at ikke alle arenaer kunne legges til Lillehammer, så Hamar fikk skøytehall og Gjøvik fikk ishockey. Da ordfører Tore Hagebakken fikk høre dette, utbrøt han «Ishockey da gitt! På Gjøvik er det én som har puck og én som har kølle!», forteller Blichfeldt.
Anlegget ble et spleiselag med mange bidragsytere; Staten, Gjøvik kommune (skattebetalerne), Norges Eksportråd, Sivilforsvaret og det koreanske storkonsernet Hyundai, som hadde behov for kunnskap om det å bygge «underground».
Veidekke og Selmer slo seg sammen for å bygge anlegget.
I Blichfeldts tid har det vært mange store arrangementer i hallen.
– I tillegg til OL i 1994, hadde vi året etter VM i kortbaneløp. I 1999 ble hallen benyttet i håndball-VM for kvinner og i 2016 blir vi en del av ungdoms-OL som Lillehammer skal være hovedarrangør av. Det har vært mange ishocky-turneringer, landskamper og turneringer i kvinnehåndball og utallige kulturarrangementer. Nevnes kan konserter med artister som Shirley Bassey, Blood, Sweat & Tears, Sven-Bertil Taube, fiolinisten Vanessa Mae, Secret Garden, Göran Fristorp, Willy Nelson og nå nylig Robert Wells. Lista er mye lengre, sier Blichfeldt.
Hans egen favorittkonsert var den med Blood, Sweat & Tears og vokalisten David Clayton-Thomas.
Sissel Kyrkjebøs julekonserter og TV2-sendte artistgallaer må heller ikke glemmes. De ble overført til TV-stasjoner i hele Skandinavia og hadde på det meste over 1,2 millioner seere.
At de ikke har så mange store konsertbesøk lenger, er kostnadene, som er langt høyere i dag enn for noen år siden.
– Artistene er såpass dyre at vi må fylle fjellhallen med 5.000 solgte billetter for bare å gå i balanse. Det er det sjelden vi klarer. Kapasiteten er altså for liten for A-laget av artister. Derfor kan Vikingskipet på Hamar ha flere slike konserter, fordi de har større publikumskapasitet, forklarer han.
Det har gjort at Fjellhaven har blitt redningen for Fjellhallen når det gjelder artister som ikke krever så mye betalt og trekker så mange folk.
Inngangspartiet, med den såkalte «hjelmen», var mye omdisktutert. Bildet er tatt i 2004, før inngangspartiet ble bygd om. Egentlig het kunstverket av Per Inge Bjørlo «Portal». (Arkivfoto: Jon Olav Andersen). 
Fjellhallen er stor og har huset mange arrangementer. Her fra landskamp i håndball i 2008. (Arkivfoto: Jon Olav Andersen). 
– Det var vært mange store artister som har opptrådt i Fjellhallen. En av disse var fiolinisten Vanessa Mae, sier Bjørn Blichfeldt. (Arkivfoto: Odd Martin Hesjadalen). 
Fjellhallen er under bygging. (Foto: Gjøvik historiske samlinger). 
Hallen har fått nytt inngangsparti, og «hjelmen» er borte. Bildet er tatt i februar 2005. (Arkivfoto: Jon Olav Andersen). 
I februar 2004, 10 år etter OL, ble ilden tent på nytt utenfor Gjøvik olympiske fjellhall. Her med daværende ordfører Tore Hagebakken. (Arkivfoto: Odd M. Sørli).
