Tettstedet Skreia ligger der det ligger på grunn av vannet i Lenaelva.
En kulturhistorisk vandring på Skreia i 2009 regnet bort, men deltagerne trakk innendørs og fikk fortalt mye om opprinnelsen til tettstedet. Tettstedet Skreia har vokst fram som en følge av tilgangen på vann fra elva og elvefallet, og spesielt var det kvernene som preget Skreias tidlige historie. Slik sett kunne navnet like gjerne vært Kvennum.
Et 20-talls historieinteresserte møtte fram til vandringsstart på Skreia stasjon denne søndagen i juni 2009. Det gikk ikke mange minuttene før regnet pøste ned, og den fysiske vandringen var over før den hadde begynt. Likevel klarte kjentmann Bjørn Bollum å lede vandrerne gjennom Skreias historie, men det skjedde inne i kafeen i Sandberggården. Bollum hadde med seg kart som kom til nytte, og fortalte om tilblivelsen av Skreia over en kaffekopp inne i varmen.
Stasjon ved Panengen?
Skreia stasjon var første stopp på vandringen, som var en del av markeringen av Kulturminneåret 2009. Endestasjonen ble dermed startpunkt denne gangen. Men endestasjonen for Skreiabanen kunne like gjerne ha ligget i Totenvika, ved Panengen. Det ble nemlig diskutert heftig om det ikke var lurt å få jernbanen fram dit skipstrafikken var. Slik gikk det ikke, og 26. november 1902 ble Skreiabanen offisielt åpnet med prins Carl til stede.
Da hadde herredsstyret forskuttert 80.000 kroner, slik at Skreiabanen kunne bli ferdigstilt samtidig som hovedbanen til Gjøvik.
Bollum kom også inn på arkitekturen på Skreia stasjon, der arkitekt Paul Due har satt sine tydelige spor etter seg. Skreia fikk en del spesielle bygninger som bare finnes på endestasjoner. Det var også mye kunnskap om lokalhistorien blant de som var møtt fram til vandringen. Flere kom med små bidrag av det de husket, blant annet at det sto en Narvesen-kiosk på stasjonsområdet.
Kom fra Helgøya og Stange
Så langt den historiske vandringen utendørs, deretter måtte forsamlingen trekke inn, etter at regnet begynte å øse ned.
Bollum oppfordret til å bruke fantasien, og tok deltagerne med seg til området ved Kvennum.
– Det lå mange kverner langs elva. På 1600- og 1700-tallet begynte de å slå sammen gardskverner, og Skreia-området tok seg av kornet fra et stort omland. De rodde til og med korn over fra Helgøya og Stange, i det som ble kalt kvennbåter, fortalte Bollum.
Den industrielle revolusjonen brukte god tid fra England til Toten, men etter hvert vokste det fram virksomhet av mange slag rundt Skreia. I 1847 ble Kjølseth brenneri etablert, for eksempel. Det er lokalene der Peter Aas hadde trelastutsalg og lager. Toten ølbryggeri lå litt lenger opp, der Toten bilopphuggeri holder til. Her ble det produsert øl fra 1857 til 1918.
– Folk i området var flinke til å tilpasse seg, og vi ser et godt eksempel på det ved at det i 1934 ble etablert potetmelfabrikk etter at det de to foregående årene var spesielt store potetavlinger, fortalte Bollum.
Idrettshistorie
Kjentmannen måtte selvsagt også innom idrettens betydning på Skreia. Bollum skrev da også historien til Skreia idrettslag i forbindelse med jubileet i 2005. Arbeidet med idrettsplassen ble påbegynt i 1922.
Forretningsvirksomheten på Skreia har fått oppmerksomhet den senere årene. Det er fortsatt en del tomme lokaler, men optimismen råder nå i større grad enn før. Bollums oppsummering viste imidlertid at forretningene har kommet og gått tidligere også. I sin tid var det tre hoteller på Skreia, og mange typer butikker.
– Allerede i 1787 var det kremmervirksomhet i Brustuen, fortalte Bollum.
Elisenfoss, der Peter Aas i dag holder til, har hatt handelsvirksomhet helt fra 1850.
I løpet av den stillesittende vandringen var Bolllum innom mange forretninger, slik som Hilda Nygårdsæters moteforretning i den gamle Hasselgården.
– Moteforretning på Skreia høres jo flott ut, mente dagens guide.
I salen satt også Per Ulsrud og kunne supplere, han har i en årrekke samlet informasjon og bilder om næringslivet blant annet på Skreia.
Uldvarefabrik i 1898
Den tenkte vandringen ble avsluttet nede ved Landheim. Her ble Toten Uldvarefabrik etablert i 1898. Men det ble en konkurs i 1927 og stillstand i noen år. I 1932 kjøpte Otto K. Hoven lokalene, og flyttet inn veverivirksomheten sin. Navnet Landheim tok han med fra sine tidligere lokaler på Lena. Da startet han med 28 ansatte. I 1940 var Landheim Norges største gardinprodusent. I 1948 brant store deler av fabrikken ned, men virksomheten fortsatte i nye lokaler.
Landheim vokste stadig, og i 1967 var det 200 ansatte på fabrikken.
– Tenk 200 arbeidsplasser på et sted som Skreia, understreket Bollum.
Tidene ble vanskeligere, og ved årsskiftet 2005 ble dørene stengt for godt på Landheim. Da hadde det vært flere forsøk på redningsaksjoner.
Det ble diskutert mye lokalhistorie rundt kaffebordene på Skreia i tillegg til den offisielle delen av programmet denne dagen.
