Even Gihle var gardbruker på Dyhren (Dyrin) og lensmann i Østre Toten. Hans store lidenskap var å samle lokalhistoriske gjenstander. Denne artikkelen er fra 2012.
Even Gihle fattet tidlig interesse for lokalhistorie. Spesielt det man fant av gjenstander i jorda av oldsaker. Han var en amatør, men utviklet en profesjonell holdning til arbeidet, og registrerte alle opplysninger han kunne finne omkring et funn. Hans etter hvert store og allsidige samling, som omfattet alt fra mynter og mineraler til gamle våpen og ulike gjenstander, ble et uvurderlig og solid grunnlag for det som etter hans død skulle bli grunnstammen i museumsdriften på Toten, sier Mjøsmuseets direktør, Arne Julsrud Berg.
Han hadde et musealt blikk på tingene han kom over, noe som gjør samlingen hans betydelig i lokalhistorisk sammenheng, legger Julsrud Berg til. Samlingen var oppe i et antall av 445 ved Gihles død i 1919.
Hans samling kan deles inn i tre grupper; mynter, våpen og «jordfunnede oldsaker», som var hans største interesse. I tillegg samlet han også på frimerker, blomster, insekter, gamle gardsdokumenter og mineraler. Han noterte også ned gamle skikker og overtro.
I tillegg var han friluftsmann, ivrig jeger og en dyktig og populær lensmann. Hans kobling til garden Dyrin oppunder Balke, skjedde gjennom giftemål med søskenbarnet Fredrikke Nilsdatter Dyhren. Hun var datter av eidsvollsmannen Nils Fredriksen Dyhren og Marte Paulsdatter Balke. Kona hadde arverett på garden og her hadde han også sitt lensmannskontor.
Gihle drev også en aukjonsforretning i 15 år sammen med sønnen Even (samme fornavn som faren). Her fikk han god anledning til å se ting han mente burde bevares.
Enken bød fram samlingen
Even Gihle var med da det i 1918 ble nedsatt en komité fra Totens bygdehistorielag som skulle se på muligheten for å opprette et eget bygdemuseum. Dessverre døde han allerede året etter, 66 år gammel. I 1931 tilbød enken etter Even Gihle Toten Museumslag å kjøpe hele samlingen på 445 små og store gjenstander for 20.000 kroner. En betydelig sum den gangen som museumslaget ikke uten videre kunne bla opp. Derfor ble samlingen solgt til Totens Sparebank. – Dette ble blant annet gjort for å sikre økonomien på garden, som på 1930-tallet slet som mange andre, sier Nils Fredrik Dyhren, som er Even Gihles tippoldebarn og eier av garden i dag.
Fem år senere, i 1936, kom det tilbud til museumslaget fra banken om å låne samlingen i fem år, mot å koste forsikringen på den. – Dette tilbudet tok selvfølgelig museumslaget imot med åpne armer, sier Julserud Berg.
Det skulle gå 33 år før saken ble tatt opp igjen. I 1969 foreslo banken at museumslaget kunne få samlingen overdratt vederlagsfritt, mens banken selv beholdt det meste av myntsamlingen, som i dag er i deres eie.
Alt stammer fra Toten
Even Gihles forskjellige samlinger inneholder gjenstander som spenner over et tidsrom på cirka 5.000 år. Alt stammer fra funn her på Toten, enten gjennom gravhauger, jordfunn, privat eie eller skattefunn. – Hans arbeid er av stor betydning for vår forståelse for vår felles fortid her på Toten, sier arkeolog Tom Haraldsen.
Samlingen er i dag arkivert og magasinert i Mjøsmuseets lokaler i Kapp melkefabrikk. Direktøren har plukket fram noen smakebiter på hva samlingen inneholder.
– Disse to pistolene er fra slutten av 1700-tallet og laget av en dyktig våpensmed i København. De var eid av storbonde Halvor Hoel. Dette er unike og godt bevarte våpen som er et godt eksempel på datidens teknologi, forteller Julsrud Berg. Et muskedunder eller munnladningsgevær har han også tatt med. Det er fra 1800-tallet.
Gihle likte beste det han kalte «jordfundne oldsaker». En godt bevart stridsøks i jern ble funnet i Totenvika og stammer fra 1200-tallet. En gullring er fra yngre romertid (200-300-tallet), og funnet på garden Evang.
Videre viser han to sølvmynter, en fra 1779 og en fra 1780-tallet. De er begge svenske 1/6-dels riksdalere med påskriften «Gustavus III D.G. REX SVECIAE, FÆDRELANDET».
– Mjøsmuseet har mye å takke Even Gihle for, mener Arne Julsrud Berg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Totens Blad i desember 2012.